Trygdet storkakse som bedriver uhjelp.

Selv om overskriftet min er ironisk, i allefall det der med storkakse og uhjelp, så er det et snev av sannhet i dette.
Jeg har en følelse av at det er ekstremt mange sneversynte mennesker der ute som sammenligner Thailand og Norge, og tar utgangspunkt i ,, siden jeg ikke trenger å prostituere meg, så trenger ikke de det heller".
Etter jeg var del i en overopphetet diskusjon der den ene parten ikke bare slo hardt ned på disse menneskene som kjøper sex, men også snakket ekstremt respektløst om de som selger,
ble jeg målløs, sjokkert og fylt med skam over å være et menneske.

-"Herregud da Charlotte, det er ille nok at grisene kjøper sex, men hva med disse som selger? Hvilke ekle mennesker er de da?".

Dette fikk meg til å tenke, ikke på verken grisene eller de som selger, men på uvitenheten til menneskene rundt meg.
Jeg blir sjokkert over at så mange ikke har den sosialantropologiske innsikten, eller i det hele tatt har evnen til å føle empati.

This is what I think....

Jeg tviler på at noen som helst sitter å leker med dukker som barn og drømmer om en fremtid der de skal leve av prostitusjon.
Barbie gikk ikke på gata å sa ,, one penny for me love you long time baby".
Jeg ser på det som svært usansynlig at disse barna hadde Barbie eller dukker av andre slag,
de lever i en annen verden.

I Thailand er det 9 år med obligatorisk skole, de har videregående og universiteter. Regjeringen har satset høyt og hardt på skole der nede, all ære til dem.
Eneste problemet er at BNP er ekstremt lavt, arbeidsledigheten i de fattige strøkene er ekstremt høy.
Når barna er ferdig med grunnskolen (og det er ikke alle fattige barn som har anledning til å fullføre engang) så begynner de å jobbe for å spe på inntekten til husholdningen.
I veldig mange husholdninger er det besteforeldre, onkler, tanter, fetter og kusiner i tillegg til de vanlige, mammaer, pappaer og søsken.
Det faktum at mennesker som ikke har utdannelse har vanskeligheter med å få seg jobb er jo en allmennkunnskap.

Nå har jeg gitt dere litt basic her, litt svart-hvit skildring, slik at dere evner å se dette for dere.
Så skal jeg stille dere et spørsmål, slik at dere kan tenke litt helt alene i noen sekunder :

Hvorfor er en trygdet person en storkakse i Thailand? Hvorfor er 60 norske kroner enormt mye penger der? Hvordan kan en person med 9000,- i trygd leve som en konge der?


Har det noe med inflasjon og BNP å gjøre??


De kvinnene som blir prostituerte har ikke noe annet valg, i verstefall så er de den eneste med inntekt til familien sin.
Hvor mange familier må ikke ta det valge å selge sin barn som "husholdningshjelp", slik at foresatte er sikker på at de ikke kommer til å sulte ihjel?
Jeg kan forstå dem, jeg sier IKKE at jeg IKKE ønsker at det hadde vært anderledes, og i en idealistisk verden hadde det ikke vært behov for slike ting.

Jeg vet at jeg hadde gjort hva enn det måtte være for å holde familien min i livet.
Hadde jeg vært nødt til å selge kroppen min for å få mat på bordet og legehjelp til en syk mor hadde jeg gjort det. Ikke fordi at jeg vil, men fordi jeg ikke har noe valg.
For å sitere Nina : jeg hadde nok drept naboen for å få fatt i gulltanna hans hvis det sto om.

Vi kan si hva vi vil, og mene det vi gjør om mennesker som kjøper sex og utnytter desperate mennesker i desperate situasjoner.
Jeg er helt overbevist om at de som kjøper sex ikke engang tenker over at de pengene de gir i fra seg etter de er ferdig med å tilfredstille seg selv, er de pengene som skaffer mat på bordet og medisiner når det trengs.

Det er fakta, det er den triste sannheten.
Hadde det ikke vært for mennesker som kjøper sex, hadde mange tusen mennesker sultet ihjel.
De hadde dødd.!

Så er det mange som sier:

Jammen det er så mange andre ting de kan gjøre hvis de ikke får seg jobb.
De kan selge stoff eller begå innbrudd.

I Thailand er det for det aller første ekstremt strenge fengselstraffer for narkotika og vinningskriminalitet. Litt ubeleielig hvis den prostituerte alene forsørgeren havnet i fengsel for mange mange år, og barnet må tjene inn pengene.

For det første vil det barnet bli utsatt for grove overgrep, og la oss ALDRI glemme de barna som faktisk går igjennom disse tingene hver eneste dag for å få penger til det som vi tar for gitt, mat og legehjelp.

For det andre så vil barnet måtte slutte på skolen, og barnets fremtid blir da helt lik det som moren eller faren (la oss ikke glemme at det er menn som går igjennom de samme tingene) har gått og går igjennom.
DET ER DET SOM KALLES EN OND SIRKEL.

Så før dere fordømmer de som kjøper sex, og før dere ser ned på de som selger sex.

Bruk noen minutter på å tenke på hvordan virkeligheten er, hvordan veldig mange mennsker har det.
Det er ikke bare i Thailand, det er her i Norge også!

Jeg ser opp på de menneskene som kjemper hver eneste jævla dag for å overleve,
som utsetter seg selv for helt sinnsyke ting som de gjør .
Jeg håper bare at jeg vil ha den samme styrken og viljen til å overleve som de har, den dagen det virkelig gjelder for meg.

Litt sprukket hud på albuen bare.

Det er jo veldig mye snakk om jorda for tiden. Moderne mennesker har minimum tre søppelbøtter på kjøkkenet og lærer barna å sortere søppel. Jorda har eksistert i 4.54 milliarder år, og vi (det "moderne" mennesket) har eksistert i ca 200.000 år.
Jeg regner med at jorda har opplevd ett å annet i sine leveår.
Universet er jo et jævlig stort og skummelt sted, og vår unge frøken Jord er egentlig ei jente som vandrer alene i et nabolag som får mørke bakgater i St.Luis til å virke som et hyggelig sted for en familie utflukt, med paradis og kremboller.
Vi snakker meteorer, det regner steiner VANNRETT mot jorden hele tiden, små og store eksplosjoner og ikke minst sola som vi alle vet er litt som den ustabile onkelen som drikker akkurat litt for mye på julaften og faller over deg på vei til sofaen.
La oss innse det, Jorda er en sterk ung kvinne med bein i nesa som kan ta vare på seg selv.

Vi mennesker er som den bittelille kattungen som oppriktig tror at den skal klare å felle Georg ( verdens største hund, 220 cm fra snute til hale, 110 kg Grand danois).
Barn tegner bilder av jordkloden vår, med mennesker som er så store at det bare trengs 8 stk av dem for å kunne stå i lenke rundt jorden.
Innse det, vi er så ufattelig små at vi ikke vises fra et flyvindu før flyet har landet.
I den store skalaen så er vi bittesmå i forhold til et gjennomsnittlig tre, og kontinentene er ubetydelige når man ser jorden fra verdensromme.
Vi er ingenting annet enn en påbegynt influensa, litt sånn lei hoste over en periode på, mnja, 150 - 200 år med industriell utvikling.

La oss spørre menneskene i Haiti om de føler seg litt ovenpå i forhold til jorden akkurat nå.
Et så enormt jordskjelv som nettopp har rammet Haiti er som litt sprukken hud på albuen,
på lik linje med oss som ikke har følelser i albuen, tviler jeg på at Jorda kjenner så ekstremt mye til et jordskjelv, eller en tsunami for den saks skyld.

Jorden har gått i sykluser hele tiden, noen ganger er det kjempe kaldt, så kaldt at vi kaller det istid, så blir det varmere på enkelte steder og vi her nord drar sørover for å meske oss med paraplydrinker og sol sammen med andre Nord Europeère på en pub som heter Norway.

Jeg har stor tro på at frøken Jord klarer å riste oss av seg når hun virkelig kjenner bivirkningene av oss. Søppla som ikke er nedbrytbar blir en del av jorden, nesten sånn som når man legger grusvei eller blomsterbedd, vi legger litt plastikk under for å forhindre uønsket vekst, sånn som det vi kaller ugress.

Panikken vi nå har om jordens undergang og klimaendringer og det som snart kan kalles en ozon flekke er nok bare et klart tegn på at vår tid er nærmer seg slutten.
Om kanskje 100.000 år vil noen andre organismer komme over skjelett restene våre, og studere oss akkurat sånn som vi studerer dinosaurene og pottene fra romertiden.
Redselen for at vi, den selvutnevnte alfarasen, ikke vil eksistere har fått oss alle til å knekke sammen i en litt småpsykotisk tilstand der vi sorterer søppel for harde livet.

Innerst inne vet at vi er ubetydelig, at vi bare er en liten organisme på jorden.
Vi bare lever i fornektelse, for det er litt tryggere enn å ta innover oss den litt skumle sannheten om at vi egentlig ikke har kontroll.
En begynnende influensa i verste fall, som ødelegger alt vi kommer over, men unge frøken Jord er ei tøff dame som ikke lar seg knekke så lett.

Jomfruinnlegget, som ikke handler om alkohol og min første seksuelle opplevelse.

Egenlig så skulle jeg ha vasket opp etter middagen, sånn helt egentlig skulle jeg egentlig ha skrevet litt på oppgaven min.
Jeg er ikke en blogger, har overhode ikke noe interessangt å si og jeg er helt overbevist om at de meningene og synspunktene jeg har ikke vil komme på dagsorden på neste regjeringsmøte.
Siden det er en relativt stor sjangse for at foreldrene mine leser dette kan jeg heller ikke skrive om om min seksuelle opplevelse eller om jeg var full i helga.
Det er slike ting mamma ikke vil høre eller lese om, og jeg tror pappa ville fått et fremprovosert hjerteinnfarkt hvis jeg skulle gått førstnevnte tema nærmere i sømmene. For ikke snakke om bestemoren min som har blitt en reser på data og internett etter at hun tok med seg sin nyinnkjøpte laptop på datakurs. Med den utviklingen hun har hatt på datakunnskapen er det ikke lenge igjen før jeg ringer henne når dataen min trøbler.
Siden jeg mangler erfaring på blogg delen er jeg ikke sikker på om det blir postet med klokkeslett,
i såfall kan jeg aldri skrive om natten i ukedagene.
Dette er jo fordi jeg alltid legger meg i reasonable hours, og bruker mer tid på studiene enn på diverse sosialemedier på nett.

Når jeg benytter meg av disse mediene er det i hovedsak for å underholde meg selv,
jeg går over den ene profilen etter den andre og tenker over hvor mange spesielle mennesker det er her i verden.
Vi har emoene, de menneskene som ofte kommer i gruppe og som ser helt like ut fordi de vil vise resten av hverden hvor unik de er.
Mitt første møte med disse "orginale" menneskene fikk jeg her i Trondheim, jeg sto litt sånn smånervøs å ventet på bussen (første busstur alene i byen, ville jeg klare det eller kom jeg til å ta feil buss og havne på feil strøk i byen og enkelt og greit dø?) da gruppen med mennesker som så ut som de tilhørte en satanistisk kult kom gående i mot meg.
Jeg tok noen skritt bakover mens hårene på kroppen min reiste seg, hva faen?
I det øyeblikket ønsket jeg meg tilbake til den trygge søte bygda jeg er oppvokst i, der det aller farligste er hjembrenten og haiketuren til ( mest sansynlig med en av de foresatte til naboen) nærmeste nabo på fest.
Etter nærmere undersøkelse (les: ringte småhysterisk til venninnen min og forklarte at jeg var i sentrum og mest trolig midt i en eller annen offring til djevelen selv) fikk jeg vite at ungdomsskolen akkurat var ferdig og at de gjennomhullete menneskene med hvite ansikt, krigsmaling, skinnklær og sko med 100 stk 15 cm lage drapsvåpen stikkende ut var dagens tenåringer.
Jeg er ikke gammel, jeg er 22 år, det er ikke så veldig lenge siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, men jeg er brennsikker på at hvis jeg hadde kommet slik på skolen hadde lærer Rygg ringt foreldrene mine med en stor bekymrings rynke i pannen og forklart at han har sendt meg hjem for å skifte klær og at de kanskje burde vurdere Bup ( barne og ungdomspsykriatriske). Jeg prøver hardt, siden jeg er for menneskets frie valg, og finne et sted inni meg som finner noen argumenter for denne spesielle stilen deres.
Jeg vet bare at jeg ville aldri ha ansatt noen som ser slik ut av redsel på eventuelle psykiske bivirkninger på eldre mennesker (de overlevde 2.verdenskrig men jeg tror det ville vært for hardt for dem å være alene med en slik en på et lite bad på Dolcontin sykehjem i Avvosjaur.
Dessuten så anser jeg dem ikke for å være så spesiell eller unike som de skal ha det til, de er bare like.
Akkurat sånn som brunkrem jentene med rosa utrigning og gullthights.

Den andre gruppen er de nakne.
De kan egentlig deles inn katogorier
a) naken 15-25
b) naken 25-35
og de sjarmerende
c naken 35 -70

Jeg lurer fryktelig på hvordan de får den ideèn i fra.
" Nå skal sannelig jeg ha kvalitetstid med meg selv" sier dem sikkert før de kler av seg klærne og tar bilder av seg selv via et speil med tannkrem flekker på og en overfylt skittenkleskurv i bakgrunnen. Så oppdager de at pålangt nær alle bildene ble like flatterende som de skulle ønske.
,, Fillern" sier den nakne litt skuffet før den ser seg rundt etter alternativ.
Siden puppene på den siste gruppen har en tendens til å benytte seg av Newtons lov ser den nakne etter en real push up og en måte å utnytte tyngdekraften..
"Hurra!" sier den nakne mens den legger seg langflat i en vinkel som får magen til å se flat ut når den bruker svart-hvitt programmet på digitalkamraet og magemusklene til den nakne mannen blir presset frem mens han spenner og holder pusten så lenge han klarer.
Så kler den nakne på seg mens den sier " nå skal jeg sannelig legge disse bildene på nettet slik at alle sammen kan se hvor naturlig pen jeg er, og ikke minst fortelle meg det." Så smiler den nakne tilfreds mens den gleder seg til at mamman og pappan, onkelene, bestemoren, naboen og katta får se den naken.

Det er en gruppe jeg misunner.
Sosialklientene, ikke de syke som ikke har noe valg selvfølgelig.
Personlig syntes jeg det er virkelig ubehagelig å ha influensa, så jeg tenker å være syk hele tiden er uholdbart og kjedelig.
De jeg tenker på er de som ikke gidder noen ting, de som heller står i kø i fjortendager for 4000 kroner og tannlege behandling på kupong enn å studere eller jobbe.
Det må være fantastisk deilig å ikke ha ambisjoner, ikke loftslott ambisjoner som å vinne 46 mill i lotto som mange av dem har. Ikke noe å jobbe mot i grunnen. Det hadde vært fantastisk hvis jeg ikke hadde noen drømmer og hvis jeg hadde følt at alt hadde vært perfekt hvis jeg bare fikk livsoppholdet mitt inn på kontoen hver månde.
Jeg kunne sovet til langt på ettermiddagen, sett dårlige tv program på natten, slik som mess tv og sonen. Jeg kunne ha slappet helt av å ikke tenke på oppgaven som er avgjørende for resten av mitt liv, ikke slå på vekkerklokken når jeg legger meg.
Det høres så behagelig ut å la alle andre betale for meg, slik at jeg bare nyte livet i store drag.
Disse sosialklientene, lykkelige, og akkurat passe sulten, heldiggrisene.